Temposykling

Temposykling

Hvorfor kan noen få seg til å si at de synes det er gøy å sykle tempo?

Tekst: Reidar Borgersen – Bilder: Mario Stiehl

Jeg har ingen spesiell kunnskap innen genetikk, men jeg tror det ligger noe i genene våre som gjør at vi har lyst til å måle oss mot andre. Kanskje er det samfunnet og ikke genene, hva vet jeg, men mennesker har til de fleste tider konkurrert om forskjellige ting. Hvem er raskest? Hvem er sterkest?  Hvem kan holde ut mest smerte?

 

De to første er sikkert lettest å forstå hvorfor vi gjør. Men hva er gøy med å holde ut mest mulig smerte? Hvorfor er det gøy å løpe 42km så fort en kan? Eller sykle 20km helt aleine i motvind?

Jeg tror deler av svaret ligger trangen etter å teste grenser, og bryte dem. Lar det seg gjøre å gå over Grønland? Kan vi løpe 42km på under 2 timer? Eller kan jeg sykle 10km under 14 minutter?

Temposykling handler mye om alenetid og lidelse. Men langt ifra bare om det, slik jeg mener løping gjør det. Temposykling dreier seg om fart. Intet menneske har ennå løpt maraton under 2 timer. Men du har kanskje sykla 42km på under 1 time? Dagens utstyr gjør jo at en kan sykle fortere enn før, og de som har vært så heldige å få sykle på en temposykkel er sikkert enige med meg om at følelsen av å lure vinden og suse bortover i asfalten i 50km/t er en fantastisk deilig følelse.

I skrivende stund ligger snøen fortsatt hvit og kald langs veiene, men vi håper vel de fleste at den skal forsvinne snart. Nå er vi klare for sykkelsesong! Og da blir det selvfølgelig tempo.

Tips til deg som skal sykle tempo

I denne artikkelen tenkte jeg å gi deg som skal sykle tempo i år noen tips om hva du skal gjøre. Jeg tar det fra et grunnleggende nivå fordi jeg håper flere begynner å sykle tempo, men kanskje kan de mer avanserte plukke opp en ting eller to også.

Forberedelser

Skal du konkurrere og har ambisjoner om å sykle fort så må du forberede deg. Det aller viktigste er å trene, men jeg hopper litt over det, og fokuserer på de andre tingene du bør ha forberedt.

Ting Tar Tid

Sykkel er en idrett der menneske og maskin skal jobbe sammen. Det er ikke bare menneske, og det er ikke bare maskin. Kroppen må være i orden. Sykkelen må være i orden. Og det tar tid. På en temposykkel er det verste som er dårlig tid.

Gjør alltid klar sykkelen dagen i forveien, og test den med konkurranseutstyr. Akkurat som om det er et ritt. Dagen før er det ikke råflott å sykle med platehjul og tempohjelm. Det er en nødvendighet fordi du må vite at alt fungerer.

På rittdagen må du beregne god tid. Beregn tid på kø på veien til start. Kø for å hente startnummer. Kø for å finne do. Beregn tid til å sette på startnummer, og beregn tid på å sette sykkelen på rulla. Og beregn tid på å varme opp. Skal du gjøre noe som er viktig for deg så blir du stressa, og du ønsker å bli minst mulig stressa på uviktige ting før start.

Dagen før ritt lager jeg alltid en tidsplan for dagen, så jeg vet at jeg rekker alt jeg skal gjøre (spise, gå på do, kjøre bil, hente startnummer, sette på startnummer, varme opp, gå på do, komme tidsnok til start). Det er noe beroligende mentalt i å vite at en er forberedt.

Sett deg inn i løypa

På tempo er det ingen du kan følge, men det er vanligvis merket så det skal la seg gjøre å finne frem. Men vet du hva som venter deg så kan du lage en strategi. Hvor må jeg bremse? Hvor skal jeg gi full gass? Hvor kan jeg ligge på ramma?

Under rittet:

Du har kommer deg tidsnok til start, og du er i gang. Hva gjør du?

Temposykling dreier seg om å kjøre fortest over en viss distanse. Og distansen er ofte ganske lang, i hvert fall lenger enn du klarer å spurte. Det dreier seg ikke om å kjøre fortest første eller siste kilometer, men å hente sekunder hele veien.

Følger du mine råd så har du laget en plan dagen før som du skal utføre nå.

Disponering

Mitt utgangspunkt er at du skal ha krefter til hele distansen, så du bør ikke spurte ut fra start. Som temposyklist er det veldig lurt å kjenne seg selv, lære seg forskjellene på for hardt og for rolig. Er du dårlig til å kjenne etter så kan en jukse ved å bruke en wattmåler. Men jeg tror det er lurt å lære å kjenne seg sjøl, for den wattmåleren kan streike når du minst ønsker det.

Rytme

Underveis bør du fokusere på det du kan gjøre noe med, altså her og nå. Se framover og gjør de små detaljene riktig. Gir ned så du får riktig frekvens inn i bakken. Trå farta så raskt som mulig over bakketoppen så du får mest mulig tid i høy fart.

Minimer tid i lav fart

Et enkelt tips fra Graeme Obree: Minimer tid i lav fart. Maksimer tid i høy fart. Det betyr: Trå hardere når farta er lav, i bakker eller i motvind. Bruk mindre krefter når farta er høy, i nedoverbakker og medvind. Årsaken er at din nest største fiende er luftmotstand, og den øker når farta er høy. Det krever mye mer krefter å øke farta fra 50 til 55km/t enn det gjør å øke fra 20-25km/t.

Positive tanker

Det å ha fokus på utførelse av planen (disponering, bakkene, girvalg, drikking osv) gjør at du får mindre tid til å bekjempe din største fiende: Deg selv. Aleine på sykkelen så kommer de negative tankene fortere enn du klarer å si «rød sone». Det er en forsvarsmekanisme, og hjernen tror kroppen er i fare. Men det er den ikke, så ikke la deg lure. Du må finne fram målene dine (fullføre, sykle fortere enn sist, sykle fortere enn naboen) og fokusere på arbeidsoppgaver, eller bruke andre mentale strategier som får bort de negative tankene. For du har mer. Og det er deilig etterpå.

Utstyr

Frem til nå har jeg bevisst ikke fokusert på utstyret, annet enn å ha det i orden. Den viktigste delen av temposykling er din prestasjon, hva du klarer å trå, hvordan du disponerer og din tid med utstyret ditt.

Men utstyret har veldig stor innvirkning på farta. En 80kg mann vil bruke 15 minutter på 10km dersom han trår 300w, ifølge http://bikecalculator.com/ . Bytter du til temposykkel vil du kjøre på 14 minutter. 1 minutt fortere. Det tilsvarer ca. 65watt. Du skal gjøre mye riktig på trening for å øke 65w på et år.

Cyclingtips.com gikk i 2010 gjennom hva som ga mest tid spart pr dollar som ble brukt på utstyr. https://cyclingtips.com/2010/04/biggest-bang-for-your-buck-in-time-trial-equipment/

Tempostyre er det viktigste utstyret, for den gjør at du kan krype sammen og fange mindre vind. En tempobøyle på landeveissykkelen kan fungere bra, og er en investering som ikke koster skjorta. Det er et fint sted å starte.

Geometrien på de fleste landeveissykler gjør at du sannsynligvis ikke klarer å komme i en optimal posisjon. Ramma på en temposykkel er mer aerodynamisk enn en landeveissykkel, men jeg tror den største forskjellen er at geometrien tillater at du kan komme lenger ned i posisjon.

Hjulene har også veldig stor betydning på farta. Et platehjul er raskere enn et vanlig hjul, og særlig om farta er høy. Felgene går mot å være dype og brede nå, og de skal kunne spare mange sekunder på et vanlig lavt hjulsett. Her må jeg også innrømme at bare lyden av platehjulet bidrar til følelsen av at du kjører et fartøy med mange hestekrefter.

Videre har hjelmen stor betydning på farta. En tempohjelm er vesentlig raskere enn en vanlig luftig hjelm. Hodet er stort og møter luften tidlig, og en tempohjelm kan styre lufta riktig over ryggen. Det finnes mange forskjellige varianter, men trenden i det siste er forholdsvis korte hjelmer. Personlig føler jeg meg mer som supermann med en lang hjelm hvor lyden av fart suser i ørene.

Tempodrakt er også en viktig del av både farta og følelsen av å være Supermann. Alt som blafrer bremser deg, drakta må sitte tett. De beste draktene har også forskjellige materialer eller sømmer på strategiske steder som skal styre luftstrømmene. Og sannsynligvis burde drakta være blå, så her må en være strategisk med valg av klubb.

Utstyr har som sagt litt for mye å si. Dessverre. Ikke alle har muligheten til å sykle på en sykkel til 100 000kr. Og den største gleden burde være å vinne over seg selv, sykle fortere enn før. Men for de av oss som er så privilegerte at vi kan sykle på disse vanvittige doningene, så må jeg jo innrømme at det er gøy.