Våryre og forventningsfulle!

Hvem er vel ikke det når solen viser seg fra sin beste side og veiene ligger klare foran deg?

 

Målet første dagen er å kjenne litt på sykkelformen og få litt følelsen av hvordan det er å sykle ute igjen. Riktignok har man mange timer på sykkelen på rulla inne, men dette er noe helt annet. Vi har på forhånd bestemt at turen skal gå til Sa Rapita hvor vi skal spise den sedvanlige baguetten på den faste plassen. Er liksom hit den første turen må gå.

Vi står opp og er klare til frokost kl 08:00 hvor det legges fokus på å få i seg litt karbo slik at man orker å tråkke alle milene. I begynnelsen av sesongen så har ennå ikke kroppen lært seg skikkelig å hente energien fra fettlagrene og karbopåfyll blir derfor ekstra viktig.  Mattilbudet her på hotellet er helt utrolig, men alikevel velger man omtrent bare det man ville ha spist hjemme. Jaja, jo flere valg man får jo mer forvirret blir man!

Etter frokost er det opp på rommet for å ikle seg årets nye drakter. Vi er godt synlige der vi rusler ned i sykkelgarasjen i våre gule kule drakter. Litt finpuss på syklene gjøres, alt må være på stell før vi setter oss på og triller avgårde. Fast starttid for turene er kl 10:00.

Første strekke er langs strandpromenaden, og vi legger merke til at det er ikke like mange syklister her nå som da vi var her i fjor på samme tid. Dette skyldes helt klart at påsken i år er 3 uker senere. Derimot er det mange eldre turister her og vi holder godt på bremsene. Med ny sykkel, Gavia Imperiale SR2, og testhjulene fra Mavic (skal skrive mer om det i en egen blogg) føles livet helt fantastisk.

 

 

 

For å gjøre turen på minimum 100 km legger vi turen over El Arenal. Tempoet er godt og bena løftes lette. Jeg lirer ut av meg til Svein-Ragnar at vi må jo ha blitt kjempespreke i løpet av vinteren som holder nesten 40 km/t uten at vi tråkker særlig watt. Følelsen og gleden varte bare til han påpekte at vi hadde motvind……  jaja, trodde det bare var motvind eller gode ben i sykling jeg 🙂

Vel fremme i Sa Rapita sykler vi bort til kafeen som jeg slett ikke kan huske navnet på. Her ligger det i kortene at det skal bestilles baguett med skinke og ost samt en kald cola, og ei heller denne gangen gjøres det unntak. Atmosfæren er hyggelig, og vi koser oss med maten i sola mens vi prater mannskitt. Gutter på tur vettu

Olivenen da, Svein? Skal du ikke spise opp den?

 

Etter ca en time i solen er det på tide å sette nesen hjemover, og vi legger turen mot Llucmajor sånn at vi får noen få høydemeter på veien hjem Kan jo ikke gjøre det bare enkelt for oss selv. Vi sykler  en liten bit bortover kysten før vi svinger inn i landet igjen. Det går nå oppover innover i landet og tempoet er noe lavere. Mulig det har noe med at vi er mette å gjøre. Veien i seg selv er stort sett veldig bra på Mallorca, men det er mange plasser med rette strekninger og lite skog hvor vinden gjør sitt beste for å ta tak i deg. Pulser stiger litt og man setter seg ned  i bukken for å være så aerodynamisk som det er mulig å bli. Noen ganger har man følelsen av at man aldri kommer frem og at slettene ikke tar slutt, og da banner man litt og klager til kompisen om den jævla vinden.

Velvel, vi kommer oss omsider til Llucmajor og begynner stiginingen. Bakken er ikke spesielt lang eller bratt, så turen opp går helt greit. Og på den andre siden går det jo nedover! Vi når vårt høyeste punkt, cs 250 m,  for dagen etter ca 82 km på sykkelen, hvor det så går mye nedover og på flata til vi kommer på hotellet. Turen blir på ca 105 km totalt og snittfart på i overkant av 27 km/t. Helt greit det for en første tur.

 

Og vi avslutter sykkelturen på sedvanlig måte med Big en hos Tysker før turen går i dusjen.

 

 

 

 

 

Lyst til å se hvor turen vår gikk?? Klikk deg inn på Stravafilen https://www.strava.com/activities/906409701