Veien til Mallorca!

Sykling på Mallorca er svært populært blant alle slags syklister, og er og en svært viktig inntektskilde for Mallorca. Rutene er mange og utfordringene likeså. Her finner du et terreng som passer deg.

 

Jeg har lyst til å fortelle deg om vår vei til Mallorca, og hva vi har gjort for å komme hit. Med vår mener jeg min gode venn og treningspartner, og ambassadør i Team Bikeshopmosjonistene, Svein Ragnar. Vi er ganske like Svein Ragnar og jeg. Vi liker mye av det samme, har omtrent samme FTP, er nesten like høye (dette er viktig!), har like sykler og har i grunn funnet ut at vi er “brødre, but from another mother”. Vi “krangler” om hvem som er i dårligst form. Nå kan jeg gi deg fasiten på hvem det… for det er meg..

 

Ok, som du sikkert skjønner så har jeg funnet en svært god venn i Svein Ragnar.

 

 

Denne turen har vært planlagt lenge. Vi bestille flyet allerede 1 august 2016, for hele 7, 5 måneder siden.  Så begynte ventetiden og nedtellingen til avreise. Før vi kom til avreise skulle vi igjen en lang norsk vinter. Nå ble ikke denne vinteren den verste da snøen kun har vært på korte besøk. Heldigvis….

 

Svein-Ragnar er en aktiv mann som til tross for at han bor i Horten og jobber i Oslo, trener minst 10 timer i uken. Ganske imponerende syns jeg. Høsten 2016 overtalte han meg til å bli med han på styrketrening 3 ganger i uken. Vi skulle bli sterke og takle bakker bedre. Jojo, ingen dum tanke det tenkte jeg. Problemet mitt var bare at jeg ikke hadde hatt motivasjon til å trene styrke, som jeg tidligere var så glad i, på noen år. Og så skulle jeg plutselig trene 3 ganger i uken.

 

Vi startet styrketreningen i september og satt oss noen mål. Vi skulle klare 110 kg i knebøy og markløft før jul, og 140 kg før avreise til Mallorca. Det ble lagt vekk på tung styrketrening frem til jul, hvor vi så la om til relativ styrke (styrke sett i forhold til kroppsvekt), og til slutt skulle vi ha eksplosiv styrke. Periodisering, en god plan.

Treningsøktene ble lagt til et tidspunkt hvor du ikke skulle rekke å få satt ræva ned i sofaen og bli slapp som ……. Heldigvis. Jeg måtte holde avtale og slet meg bort på Trimhuset, hvor vi trener, rett etter jobb. Det gikk trått til å begynne med, men latteren var alltid det og jeg hadde det svært hyggelig på trening. Etterhvert ble det lettere og lettere å gå på trening, og det skyldes helt klart det sosiale.

 

Takk, min gode venn!!

 

Og ikke nok med at det ble lettere å gå på trening. Vi ble jo sterkere og. Målene våre ble oppnådd lenge før vi trodde det var mulig, og nye mål ble satt, også disse ble knust allerede før jul. “Nå skal vi sette ny pers i bakkene på Mallorca”. “Tenk deg hvordan det blir vinteren 2017, mister”. Jada, vi har planene klare også fremover.

 

 

 

Når vi skriver 17 mars er både tung styrketrening, relativ styrke, eksplosiv- og plyometrisk styrketrening gjennomgått. Om vi har glemt å sykle?? Neida, spinning og Zwift er blitt hyppig brukt, og fokuset på sykling har vi økt utover i periodiseringsperioden. Akkurat sånn som proffene gjør…..

Vi er klare for sol og varme og hundrevis av kilometer på sykkelen. Flyet går kl 06:05 om morgenen lørdag 18 mars fra Gardermoen. Sykler og tøy er pakket. Pakkelisten blir sjekket om og om igjen for å være sikker på at man ikke har glemt noe. Koffertene veies og heldigvis er man ikke over vektgrensen. Alt er klart. 01:00 ringer vekkeklokken og jeg spretter opp som en sprettball. Står så fort opp at min kjære samboer ber meg om  å være forsiktig så jeg ikke får blodtrykksfall. Livredd for å forsove meg vet du. Tenner pusses og litt mat hives innpå. Er greit med litt mat når man er diabetiker og skal gjøre noe så uvanlig som å kjøre midt på natta. Hadde vært noe dritt å fått insulinsjokk i bilen. Hufff!!!

Trøtt i trynet

 

Kl 01:45 er jeg på plass hos Svein-Ragnar og vi får plassert koffertene hans i bilen før vi snur nesa mot Gardermoen. Siden det er midt på natta er ikke trafikken noe særlig og vi er på plass før vi aner ordet av det. Inn på Gardermoen, skriver ut billetter og bagasjemerker slik at vi får levert bagasjen. Det hele går utrolig smertefritt og vi kan sette oss ned og vente på at ombordstigning til flyet til Køben starter.

Vi er ombord i flyet, det takser ut og så er vi i lufta. Etter en liten frokost setter flyet ned på dansk jord. Vi lander før tiden. Flyet til Palma går om snaue 50 min. Vipps, så er vi i lufta igjen til en ny SAS-frokost. Orka ikke yoghurten denne gangen og prøver å få sove litt. Jeg har plass i midtsetet. Ikke akkurat lett å få sove der…..  Så stuper flynesa igjen ned mot jorda, og denne gangen snakker vi om Mallorca!!!  Etter litt knøling blir vi enige om hvor vi må gå for å hente bagasjen. Den kommer den, og koffertene våre er lett gjenkjennelige. Ut, finner ei drosje. 5 min og vi er på hotellet, El Cid. Vært her før du?

En lang reise er over, vi er fremme og jeg er trøtt som fy nå som adrenalinet er på vei ut av kroppen. Vi inntar rommene og rusler  så ned for å sette sammen syklene som er delvis demonterte for å få plass i koffertene.

Vi er fremme og vi er klare!

 

 

Dagens sykkeltur skal du få høre om senere.

 

 

 

Helt til slutt før jeg går og legger meg, så er det en person jeg vil rette en stor takk til. Og det er min kjære samboer Veronica som lar meg få lov til å dra på en sånn egotripp som dette. Jeg setter utrolig stor pris på dette, Veronica. Setter pris på at du er hjemme og tar deg av jentene og Zoot mens jeg tråkker gatelangs, at du holder huset rent og pent mens jeg får alt servert på et fat her. Takk, jenta mi. Du er bare min, og jeg er bare din.